Finn billig bredbånd

Du kan spare mye penger på å bytte leverandør av bredbånd. Alt for mange kaster bort tusenvis av kroner på overprisede avtaler - de smarte bytter i tide. 

Hva er bredbånd?

I dag er bredbånd, ved siden av mobilt internett, en standard måte å knytte seg opp til internett på. Navnet skriver seg fra historikken med de gamle modem-linjene man brukte i internettets spede begynnelse og for å beskrive at man kan få mer og hurtigere informasjon overført med denne teknologien.
Det finnes to hovedtyper bredbånd:

For hjemmet:

Dette er en kablet forbindelse til huset ditt. Den bruker enten din fasttelefon-linje (også kjent som ADSL) eller ved hjelp av kabel.

Mobilt bredbånd:

Denne er generelt ikke så hurtig og stabil, men opererer via mobilnettverket og er langt mer fleksibel. 

Med bredbånd via telefonlinjen kan du fremdeles bruke telefonen når du er på nett - og nettforbindelsen er alltid der.
ADSL er en forkortelse for Asymmmetric Digital Subscriber Line - som egentlig bare betyr bredbånd via telefonlinje. Ved å installere en splitter eller filter kan du bruke linjen til både telefon og internett samtidig.

Et annet alternativ som endel etterhvert tilbyr er VDSL. Dette er en variant av ADSL og benytter seg også av telefonledningen, men kan som regel tilby hurtigere hastigheter til en rimelig penge. Ulempen er at huset ditt må ligge nærme en sentral for å oppnå denne hastigheten.
Superraskt bredbånd kommer over optisk fiberkabel, som man bruker for f.eks. kabel-TV. 
Internett bredbånd måles i megabits per sekund (Mb eller Mbit/s) og som står for hastigheten som data blir overført gjennom linjen. Man skiller her mellom hvor fort man kan laste ned til huset ditt, dvs når du surfer og laster inn en nettside - og opplastingshastighet. Dvs hvor fort linjen kan sende informasjon ut av huset ditt, f.eks. når du skal sende en fil til noen.

 

 

Hvordan få den beste bredbåndsavtalen

Vi får raskere internett for hvert år som går, og nye teknologier dukker stadig opp på markedet. Så raskt går det, at det kan være vanskelig å finne ut hvilken løsning som passer best for deg. Men med litt oversikt er det ikke så vanskelig. Vi viser deg vei gjennom jungelen.

Ulike teknologier

Å surfe på internett handler i praksis om utveksling av informasjon, og det finnes flere ulike teknologier for å sende denne informasjonen til og fra boligen din.

ADSL

ADSL var den første bredbåndsteknologien som fikk fotfeste i Norge, og mange bruker det fortsatt. Til grunnleggende internettbruk kan det fungere helt fint. Men det finnes langt raskere alternativer for mer kravstore brukere. ADSL har nemlig en maksimal hastighet på 8 Mbps. ADSL er dessuten det som kalles en asymmetrisk linje, noe som betyr at du får vesentlig høyere opp-hastighet enn ned-hastighet. Les mer om opp-hastighet lengre nede i artikkelen.

VDSL

VDSL ble arvtakeren til ADSL, og kan gi vesentlig raskere hastigheter. Dessverre avhenger denne teknologien av at husstanden din befinner seg relativt nærme en internettsentral. Derfor er det ikke alle som kan få VDSL. I Norge tilbys det hastigheter på opptil 40Mbps på VDSL. En fordel med VDSL er at det er billig, i hvert fall sett i forhold til hastigheten.

Fiber

Har du fiber-bredbånd, sendes informasjonen gjennom fiberoptiske kabler. Dette betyr at informasjonen sendes som lys, noe som kan gi svært store internetthastigheter. Slike fiberlinjer er dessuten symmetriske, altså at du får like høy opp-hastighet som ned-hastighet. Fiber er dessverre ikke tilgjengelig overalt ennå, men det utbygges raskt. En ulempe med fiber er at det er høye installasjonskostnader. Dessuten blir du i praksis bundet til nettleverandøren når du velger fiber, siden kabelen kobler deg direkte til den aktuelle leverandøren. Skal du bytte internettleverandør, må du i så fall installere nye kabler.

Hvor mye båndbredde trenger jeg?

Hvor mye båndbredde du behøver, avhenger i hovedsak av to ting: Hvor mange dere er i husstanden (altså hvor mange som skal kunne bruke nettet samtidig), og hvilke aktiviteter du/dere typisk gjør på nettet. Her skisserer vi hvor mye båndbredde du behøver, avhengig av hva du vanligvis gjør på nettet. Tallene er basert på at husstanden har én bruker om gangen, så tallene må naturligvis økes proporsjonalt med antall ekstra brukere. Statistikken er hentet fra den amerikanske tjenesten Home Telecom.

Grunnleggende internettbruk = 2 Mbps

Med grunnleggende internettbruk mener vi at du bruker internett primært til enkle oppgaver som å lese nettavis og sjekke epost.

Streaming av musikk og lavkvalitets video = 4Mbps

Bruker du Spotify eller liknende, og kanskje Netflix uten å skru på HD-kvalitet, holder det med denne båndbredden.

Streaming av HD-video = 12 Mbps

Vil du streame film eller tv-serier av høy kvalitet, kreves det vesentlig høyere båndbredde enn ved de tidligere eksemplene.

Gaming på nett = 25 Mbps

For at de nyeste spillene skal gå knirkefritt, kreves stadig større båndbredde. Men dersom du bare spiller enklere nettleser-baserte spill, kan du se bort fra dette tallet.

Multitasking = 50 Mbps++

For de mest avanserte internettbrukerne, som kanskje laster ned store filer, samtidig som de spiller et spill og streamer musikk, må man ofte ty til de største tilgjengelige båndbreddene for å få en knirkefri opplevelse. Merk at svært få brukere er i denne kategorien.

To fartsgrenser: Ned-hastighet og opp-hastighet

Når nettleverandører oppgir hastigheten på de ulike tilbudene sine, vil du normalt se to hastigheter: Ned- og opp-hastighet. Ned-trafikk dominerer når du for eksempel streamer en film fra Netflix. Store mengder data sendes til deg, og du sender lite tilbake. Men det finnes områder der det motsatte, opp-trafikk, dominerer.

Et område der opp-hastighet har mye å si er gaming. Driver du med gaming, enten i stort eller lite omfang, er det ekstra god grunn til å være obs på opp-hastigheten. I spill kan selv den minste "lag" (forsinkelse) være ødeleggende på spillopplevelsen. Mange kjenner frustrasjonen, men ikke alle vet at opp-hastigheten på bredbåndet kan ha skylden. For selv om man betaler gode penger for tilsynelatende raskt bredbånd, viser vår prisgjennomgang for bredbånd at det er store forskjeller i opp-hastighet, selv innenfor samme prisklasse.

Det finnes også andre oppgaver der opp-hastighet er viktig. Et typisk eksempel er når du skal sende store filer, noe du sannsynligvis gjør oftere enn du tenker over. Skal du laste opp et filmklipp på Youtube, lagre bildegalleriet ditt i Google- eller Apple-skyen eller sende en stor mengde dokumenter til en kollega, vil opp-hastigheten være flaskehalsen. Når det er sagt, er det ikke uten grunn at ned-hastigheten er den vanligste variabelen å sammenlikne pris opp mot. De fleste nettbrukere utfører flest oppgaver der ned-hastighet dominerer, som å streame film eller musikk.

Kan man få kabel-tv og internett fra forskjellige leverandører?

I mange borettslag og leilighetsbygg, er kabel-tv inkludert i fellesutgiftene. Ofte er det da slik at internett leveres gjennom kabel-tv-anlegget. Er du i en slik situasjon, kan det være vanskelig å bytte bredbåndsleverandør. Det vil likevel som oftest være mulig å oppgradere til et raskere bredbånd hos din eksisterende leverandør.

Test din internetthastighet!

Lurer du på hvor raskt bredbånd du har? Prøv et speedometer og sjekk selv.